Planteforedling og dyrking av kulturplanter er noe av det som la grunnlag for den moderne sivilisasjonen, ved å gi stabil tilgang til mat og andre råstoffer. Cannabis, eller hamp som plantegruppen også kalles på norsk, var sannsynligvis en av de første plantene mennesker dyrket, og det er til og med funnet cannabis frø i det såkalte «Osebergskipet» i Norge – som er datert til omtrent 850 e.Kr. Det er likevel svært sent sammenlignet med dyrking i Asia, der mennesker begynte å odle cannabis flere tusen år før Kristus. Selv om planten har en lang historie, har det også skjedd mye når det gjelder utvikling av nye varianter og hybrider i nyere tid.
En plante med flere underarter
Til å begynne med er det greit å være klar over at det finnes flere typer cannabis. Den mest kjente er Cannabis sativa, som også er den type hamp som har en lang historie som når det gjelder produksjon av alt fra klær og seglduk til kraftige tau. I tillegg finnes også variantene Cannabis indica og Cannabis ruderalis. Botanikerne er faktisk ikke helt enige om disse tre variantene bør ses på som egne arter, eller om det er fornuftig å behandle planten som én art (i så tilfelle Cannabis sativa) – med tre forskjellige underarter.
Uansett er det greit å ha et forhold til disse tre artene eller underartene, da sider som https://nordlandseeds.com/ gjerne benytter fordelingen mellom genetikk fra de forskjellige artene til å beskrive opprinnelsen til forskjellige cannabisfrø. Det er nemlig slik at det finnes et tilnærmet ubegrenset antall forskjellige krysninger, og nye utvikles dessuten hele tiden.
Krysning og selektering som verktøy
Mennesker har hjulpet naturen litt på veien i lang tid når det gjelder å velge ut genetiske særtrekk og egenskaper i planter. Det dreier seg da altså ikke om moderne genteknologi, men helt enkelt det å velge ut de beste plantene (selektere) og i tillegg pollinere planter med forskjellige genetikk med hverandre (krysse). Med disse teknikkene er det mulig å forsterke ønskede trekk, fjerne egenskaper som ikke er ønsket og dessuten i noen tilfeller introdusere helt nye egenskaper.
Når det gjelder cannabis og cannabisfrø finnes det mange eksempler på bruk av selektering og krysning:
- Ved å velge ut planter som gir gode avlinger, vil slike egenskaper forsterkes over tid. Denne prosessen kan være tidkrevende, og dreier seg egentlig bare om å forsterke det naturlige utvalget en anelse – eller å dreie det mot egenskaper som mennesket setter pris på.
- Krysning kan gi planter helt nye egenskaper, det gjelder for eksempel såkalt «autoblomstrende» planter. Den vanlige Cannabis sativa er i utgangspunktet avhengig av svært spesifikke solforhold for å blomstre, men Cannabis ruderalis har ikke de samme kravene. Ved å krysse forskjellige varianter og hybrider, er det mulig å få med akkurat denne egenskapen fra Cannabis ruderalis i en plante som i stort er mest Cannabis sativa eller Cannabis indica.
Disse to temaene er bare et par eksempler på egenskaper og særtrekk som kan dyrkes frem gjennom bevist jobbing – og utviklingen fortsetter mange steder i verden.
